Hjem Meny Handlevogn Søk
Hjem Meny Handlevogn Søk

Stropping Av Straight Razor

En meget god veiledning for stropping av straight razor.

Kilde: Fitjar såpekokeri.

Begynnerveiledning i stropping av barberkniv

Som dere vet er det nødvendig å stroppe kniven og det er noe en må lære seg.

Det er fort gjort å gjøre kniven sløvere i stedet for skarpere hvis du ikke gjør det riktig, så dette er en ferdighet det lønner seg å bruke tid på å utvikle. Merk: Ingen blir flinke til dette her uten å øve seg, så ikke bli mismodig om du ikke får det til sånn med én gang. Dette greier du! Her finner du mye bra informasjon, les og lær. Er det noe mer du lurer på, så skriv en e-post og spør!

Det viktigste du kan gjøre for å holde din barberkniv skarp er jevnlig stropping. Slipetjenesten har forfattet en lettfattelig og grundig veiledning, som jeg vil anbefale deg å sette deg inn i før du stropper din kniv for første gang:

Hva er en stropp, og hvorfor må vi stroppe en kniv: En stropp er et verktøy beregnet på å vedlikeholde en barberkniv før og etter barbering. Dette benyttes ikke for å slipe opp en sløv kniv, men for å opprettholde skarpheten i en allerede skarp kniv. Den virker ved at stroppingen av kniven retter ut de ørsmå metallsponene på kniveggen, som havner i uorden etter bruk, og får metallet til å ”peke i samme retning”.

Hva er stropper laget av: De vanligste stropper er såkalte ”hanging strop/hengende stropp”, som oftest består av et relativt smalt stykke skinn, omtrent som et litt bredt belte, som henger fra et feste i den ene enden. I tillegg er det vanlig at skinnstroppen enten på baksiden, eller som en ekstra stropp, har en side laget av et stoffmateriale.

En annen vanlig stropp er en såkalt paddle-strop. Dette er stropper som er laget ved at skinnstykker, gjerne av forskjellig grovhet på overflaten, er limt på en treramme med et håndtak. Disse kan ha skinn på to eller fler av sidene. En annen variant er stropper hvor skinnet er spent på en metallramme hvor en kan justere hvor stram overflaten skal være.

Enkelte velger å smøre inn stroppen med en mildt slipende pasta av forskjellig grovhet. Disse har forskjellige farger etter hvor grovkornet de er. Har man først smørt inn en stropp med slik pasta, må man aldri senere benytte annen pasta på samme side. En stropp med slik pasta skal heller aldri benyttes til den daglige stropping/vedlikehold, da den har en slipende effekt, og kun skal benyttes på en kniv som begynner å bli sløv. Til den daglige stropping skal man kun benytte en ubehandlet skinnstropp og/eller stoffsiden på stroppen.

Det finnes også andre milde slipemidler man kan påføre overflaten på stropper, som f.eks diamantspray.

Hvordan utføres stropping: (Her beskrives bruk av en hengende stropp)

Før stropping er det en god rutine å gni hele skinnoverflaten med håndbaken 10-15 ganger. På denne måten får man fjernet eventuelle små objekter som kan ha festet seg i skinnet, samt at oljene fra huden smører og fukter skinnet. Dette er som oftest nok til å vedlikeholde stroppen, slik at den ikke blir tørr og sprukken over tid.

I den ene enden av stroppen er det en festeanordning. Denne festes til en krok i veggen, et dørhåndtak eller et annet solid feste. Dette festet bør sitte i høyden mellom albuen og skulderen, får å få riktig vinkel på stroppen.

Om man er høyrehendt, åpner man så barberkniven slik at bladet står i en rett vinkel ut, som på en vanlig kjøkkenkniv. Deretter holder man kniven i høyre hånd, med tommel og pekefinger på metallet mellom bladet og håndtaket, med eggen pekende mot venstre.

Deretter griper man med venstre hånd, stroppen i den nederste enden, og trekken denne ut i bortimot vannrett posisjon (den kan godt vinkles litt opp eller ned, avhengig av hvor høyt man har festet den). Så trekker man den godt ut, slik at overflaten blir stram og rett, noe den også skal være under hele stroppingen. Deretter legger man forsiktig kniven helt flatt ned på stroppen, nærmest venstre hånd, med eggen pekende mot denne hånden, og knivens ”rygg” pekende mot den andre enden av stroppen.

Så beveger man kniven (i første omgang – meget sakte – og øk heller hastigheten når bevegelsene sitter bedre) mot motsatt side, hele tiden med bladet fullstendig flatt på overflaten. Det er helt avgjørende at bladet ligger fullstendig flatt mot overflaten under all stropping, og at det alltid er ryggen som skal beveges først i lengderetningen – aldri eggen. Det skal også kun benyttes et meget lett trykk på kniven, og ikke stort mer enn knivens vekt.

Når ryggen på kniven er et lite stykke fra enden på stroppens slipeflate (altså før eventuelle håndtak, fester osv) i motsatt ende for startpunktet, stopper man helt opp, og vender sakte og forsiktig kniven over på motsatt side, mens ryggen hele tiden ligger mot overflaten, og eggen foretar en bue fra den ene siden til den andre. Neste utgangsposisjon er da det motsatte av der man startet, men fortsatt med ryggen pekende mot nederste/motsatte ende av stroppen, og eggen pekende mot festet. Deretter beveger man kniven, helt flatt og med ryggen først, mot motsatt ende igjen, vender på samme måte, og man er igjen i utgangsposisjonen. Denne bevegelsen frem og tilbake kalles på engelsk ”a stroke”, eller et drag, en runde o.l.

En bevegelse man kan lære seg først som sist, er det såkalte ”X-pattern/X-stroke/X-mønster”. Da mange stropper (og bryner) er smalere enn lengden på et knivblad, er det nødvendig å bevege bladet sideveis under stroppingen/slipingen, for å få stroppet/slipt hele bladets lengde. Dette gjør man lettest ved å bevege bladet i et X-mønster fra den ene enden til den andre. Man begynner da i den ene enden av stroppen med tuppen/tåen på bladet stikkende så langt ut på den ene siden, at hele hælen/bakenden av bladet, hviler på stroppens overflate. Når man så begynner å bevege kniven i motsatt retning, trekker man bladet rolig over mot motsatt side, slik at når man når den andre enden, er hele tåen på bladet inne på overflaten av stroppen, mens hælen nå stikker utenfor. Man snur som vanlig, men passer på å beholde kniven i samme posisjon som når man nådde enden. Dvs at når man stropper i motsatt retning, starter man med hælen stikkende utenfor, men med motsatt side av bladet mot overflaten. Så beveger man bladet på ny mot motsatt ende, samtidig som man trekker det mot motsatt side.

Strengt tatt er dette ikke et fullt ”X-mønster”, da man her kun beveger bladet langs én diagonal linje mellom endene. Dette muliggjør etter hvert en langt høyere hastighet på stroppingen, enn om man ved hver stans i endene, skulle ha skjøvet bladet over på motsatt side, før man igjen beveget kniven mot motsatt side og ende. Et fullt X-mønster brukes derfor langt oftere ved sliping på bryner.

Vanligvis bør man ta minst 20-30 drag med kniven på hver av stroppens overflater – først stoffsiden, og deretter skinnsiden. Det er nesten umulig å overstroppe, så man kan gjerne ta et langt høyere antall drag om man ønsker. Det finnes mange meninger om hvilken av sidene man skal benytte til stropping, men de fleste anbefaler en kombinasjon av både stoff og skinn, med bruk av stoffsiden først.

Etter at man har barbert seg, bør kniven skylles godt i varmt vann, og deretter tørkes forsiktig tørr med en klut, tørkepapir e.l. Deretter bør man også gi kniven 5-10 drag på skinnsiden av stroppen, for å fjerne eventuelle bittesmå vanndråper som måtte sitte igjen på kniven. Kniven bør deretter i noen timer legges utslått, på et trygt sted, for å la den tørke fullstendig.

Dette var en relativt detaljert beskrivelse av stropper og metoder for stropping. Siden et bilde sier mer enn tusen ord, viser vi også til youtube.com som er en utmerket kilde til informasjon om det meste, og stropping av barberkniv er intet unntak. Aktuelle søkeord kan være: stropping, straight razor stropping og lignende.

Søk